Siv Jensens utspill om ”snikislamisering”

I etterkant av hijab-saken i politiet har Fremskrittspartiets formann, Siv Jensen, talt veldig tydelig om det hun betrakter som snikinnføring av islam i Norge. Hun trekker frem to sitater fra muslimske jenter som hun sier hun blir rystet av:
”Å si nei til hijab i politiet hadde ingenting med integrering å gjøre. Det var et forsøk på å gjøre alle like”.
”Dette er et tilbakeskritt for religionsfriheten”.

- Det er ikke det, sier Jensen.

(Klikk her for å se video av et utdrag av Siv Jensens tale.)

Svak begrunnelse
Selv om jeg er enig med Jensen at et nei til bruk av hijab i politiet ikke nekter religionsfriheten, så er det hennes begrunnelse jeg stiller spørsmål ved.
Hun sier:
- Vi har religionsfrihet i dette landet. Folk skal få tro på akkurat hva de vil. Men det betyr ikke at det norske samfunn, det offisielle Norge, det uniformerte Norge skal legge forholdene så mye til rette for ens egen religiøse tro at det går utover folks rettsoppfatning.

Er det ”norske samfunn, det offisielle Norge, det uniformerte Norge” absolutt sann og uforanderlig? Tydeligvis ikke, for ellers hadde ikke snikislamiseringen utgjort en trussel for samfunnet. Men siden det norske samfunnet ikke er absolutt sann og uforanderlig så kan heller ikke Jensens begrunnelse være legitim i seg selv. Det må andre, og bakenforliggende årsaker til.

Kristentro og religionsfrihet
Det norske samfunnet er bygget opp etter vår statsreligion, som nedfelt i grunnloven i §2 sier: ”Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme”. Dette står rett under ”Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse”.
Så vi ser en tydelig sammenheng mellom den kristne tro og beskyttelsen av fri religionsøvelse. I dette ligger det også at alle folk er troende. Alle tror på noe. Ja, man kan få tro akkurat det man vil. Men hvorvidt noens tro er fornuftig eller ei avgjøres av hva troen begrunnes med. Dette gjelder også for den kristne tro.
I Norge har vi valgt den kristne tro som grunnleggende for vårt samfunn, samt mange mennesker bekjenner seg som kristne.
Det er dog svært interessant at det nettopp er i kristne land man har fri religionsøvelse. I islamske land er alle andre religioner forbudt. I kommunistiske land er det svært stor forfølgelse av kristne. I buddhistiske land, som Myanmar, det samme.
Det er altså noe ved det kristne budskap, at det skal ut til alle (Matt. 28:18-20), som gjør at det gis rom i samfunnet for annerledes troende. De som tilber falske guder skal ikke holdes kollektivt utenfor ved makt, men få lov til å ha mulighet til å bli påvirket av kristne (riktigere sagt, påvirket av Den Hellige Ånd til omvendelse og tilgivelse fra synd i tro Jesus Kristus, ved menighetens virke).

Sekularisering
Vedrørende snikislamiseringen sier Siv Jensen videre: ”Virkeligheten er at man nå er i ferd med å tillate en form for snikislamisering av dette samfunnet og det må vi sette en stopper for.
Kravene kommer, og de kommer i tur og rekkefølge. Halal må til fengsler... Vi skal ikke godta krav om egne fridager av religiøs karakter. Vi skal ikke godta at enkelte skoler i Oslo nå har separert gymundervisning og svømmeundervisning av hensyn til kjønn. Vi skal ikke godta det, for det er ikke integrering. Det er å snu det hele på hodet. Det er å tillate at enkeltgrupperinger, minoriteter, får lov til å bestemme hvordan samfunnsutviklingen i Norge skal være”.
Dessverre heter det nå at Norge har en ”kristen kulturarv” i forlengelsen av at samfunnet har blitt sekularisert og religiøse idéer, institusjoner og tolkninger har mistet sin sosiale betydning. Jensens utspill om snikislamisering kan derfor i muslimske ører høres stigmatiserende, nærmest fascistisk ut. ”Norge for nordmenn!” Nå er det absolutt ikke slik Jensen mener det. At islam er en trussel på dagens norske samfunn er riktig. Likevel kunne og burde saken blitt håndtert med hjemmel i den kristne tro som tillater avgudsdyrkere å leve side om side med seg, og kristendommen som Norge har som statsreligion og som legger grunnlaget for folks rettsoppfatning.

Selvmotsigende argumentasjon
Siv Jensen avslutter sin tale med å si:
”La meg bare gjenta: Hvis Fremskrittspartiet får lov til å fornye Norge, så er det norsk lov, norske regler og norsk styresett som skal ligge til grunn for alt det vi gjør, og vi kommer ikke til å tillate særkrav fra noen enkeltgrupperinger i dette samfunnet”.
”Norske regler og norsk styresett”, hva er det uten den kristne tro? ”Ingen særkrav fra enkeltgrupperinger”. Gjelder det homofile også? Og hva med kristne i det ”kristne” Norge? Med disse begrunnelsene uten de bakenforliggende (religiøse) faktorene kaster Siv Jensen barnet ut med badevannet, eller sager av greinen hun sitter på, eller bruk hvilken som helst illustrasjon på motsigelse du vil.

Evolusjonslærens logikk

Evolusjonslæren, som også kalles Darwinisme, virker så avansert.

Hijab i politiuniformen

Debatten om hvorvidt det muslimske kvinnelige hodeplagget hijab bør kunne bli en del av den norske politiuniformen er nå oppe i mediene, mye grunnet justisminister Knut Storbergets utydelighet om saken (klikk her for å se video av et godt eksempel).

Her skal jeg ikke ta så mye stilling til selve plagget eller uniformen, men kommentere den religiøse siden ved saken.

Autoritet eller underkastelse?
Hijab er tydeligvis et viktig hodeplagg for kvinner å bruke innen islam. Vi er ikke så vandt med i Norge at man i andre land ser på kvinner som mindre verdt enn menn, men det lærer faktisk islam. Hodeplagget skal derfor brukes for å vise underkastelse, samt forhindre å vekke seksuell opphisselse hos menn.
Det norske politiet skal, hvis jeg har oppfattet rett, vise autoritet og holde lov og orden. Hvordan kan det da ha seg at muslimske politikvinner skal kunne gå med et hodeplagg som brukes for å vise at de er underordnede mennesker? Uniformen viser autoritet, hijab viser mangel på autoritet. Dette er meget motsigende.
Dersom meningen med at muslimske kvinner skal bruke hodeplagg utelukkende er for å ikke tiltrekke seksuell oppmerksomhet så bør vel en skyggelue, som politiuniformen allerede har, være bra nok?

Uniform eller biform?
På TV2 nyhetene kl. 18:30, 10. februar "grillet" anker Pål T. Jørgensen justisminister Knut Storberget og spurte:
- Hvis du tillater en muslim å bruke hijab i politiuniformen, vil du da tillate en jøde å bruke en davidsstjerne i uniformen?
- Nei, kom svaret fra Storberget kontant.
- Hvorfor ikke det? Hva er forskjellen på hijab og davidsstjerne? De er begge religiøse symboler.
Dette spørsmålet prøvde justisministeren flere ganger å komme unna og svarte på noe helt annet, helt til Jørgensen spurte samme spørsmålet for tredje gang, da kom det frem noe.
- Det er forskjell på om det er et symbol som må brukes eller ikke, sa Storberget.
Altså fordi islam krever at kvinner skal bruke hijab så skal det redegjøres for hvorvidt de kan bruke det i politiuniformen også. Mens en jøde, som ikke er pålagt å bære en davidsstjerne, får ikke bruke davidsstjerne selv om hun skulle ønske det.
Hvem er det som skal få bestemme? Islam eller politiet? Altså, om det er ut i fra krav man må avgjøre saken, islams krav eller politiets krav, så må man finne seg i at kun én kan bestemme, for det går tydeligvis ikke an for den enkelte å velge (og slik må det jo være, ellers så blir det ikke lenger uniform).
Uniform er per definisjon et antrekk som er standardisert for å skape ensartethet, fellesskap og identifikasjon for en organisasjon eller gruppe. Skal muslimske kvinner få bruke hijab i uniformen så er det ikke lenger en uniform, men en biform - en kombinasjon av to uniformer.

Symbol eller tro først?
Jørgensen bringer opp et godt poeng. "De er begge religiøse symboler". Fra et kristent livssynsperspektiv er ikke ytre symboler nødvendig. Kristendommen er den eneste religion der gode gjerninger kommer som en bivirkning av trosbekjennelse. I alle andre religiøse og ikke-religiøse systemer kommer handlinger forut for bekjennelse, det vil si handlingene skal gjøre en til en rett troende.
Det samme med symboler. I kristendommen kommer symboler i annen rekke av troen. Mens hos alle andre kommer symboler som en prioritet for troen.
I alle andre trosretninger handler man for å vinne Guds og/eller menneskers gunst. Bare i kristendommen er det Gud som har handlet for oss, i det han ofret sitt liv på korset for våre synder, og stod opp fra de døde for oss til evig liv. Gjerninger og symboler i kristendommen flyter derfor ut av det nye livet Gud gir oss når vi bekjenner våre synder og tror på Jesus Kristus. Gjerning innen kristendommen er ikke av lov, men av nåde.
Som muslimsk kvinne så må man bruke symbolet hijab fordi det er del av muslimsk lov, og loven er for muslimer viktigere enn jobben man står i, fordi deres gjerninger gjøres ikke av nåde, men av lov.
En kristen, derimot, kan fint bære en uniform uten å måtte pryde denne med religiøse symboler, fordi jobben som en kristen kvinne utfører er den gode gjerning hun gjør av nåde. Hun trenger ikke dra med seg symboler, fordi symboler i kristendommen kommer i andre rekke. Når de brukes viser de ikke til loven, men til nåden i Jesus Kristus.

Gjest på The Narrow Mind

Lørdag, 31. januar var jeg innringer på programmet The Narrow Mind på Unchained Radio.

Du kan høre meg fra 1:14:57 uti programmet.

I dette programmet svarer programlederne pastor Gene Cook Jr. og Jonathan Goundry på spørsmål fra innringere om en kristen må være pasifist, om kvinner i følge Bibelen kan være pastorer eller i lærerposisjoner over menn, om sabbaten i Det gamle testamentet er en hviledag som skal holdes hellig i dag, om man bør argumentere for det kristne livssyn uten å bruke Bibelen, om en kristen lege truet med oppsigelse hvis han ikke foretar aborter bør stå for sitt selv om det kan koste ham jobben, hvordan vi vet at Bibelen er troverdig, og mitt spørsmål, hvordan man forbereder seg til en debatt.

Klikk her for å høre programmet.
Klikk her for å laste ned programmet.

Jeg vet jeg sier "you know" mange ganger i løpet av samtalen. Men det er fordi, you know, jeg er begeistret for å være på luften, you know.

Hvorfor er det så mange kirkesamfunn?

Hvorfor er det så mange kirkesamfunn innen kristendommen?

Kritikere vil gjerne ha det til at kristendommens mange kirkesamfunn svekker dens troverdighet.

Doktriner og tradisjoner
Det er ikke slik at alle kirkesamfunn påstår at bare de har den eneste sanne tro. Selvfølgelig, sannhet er per definisjon ekskluderende. Så alle kan ikke ha rett.
Ulike kirkesamfunn har gjerne ulike forståelser av teologiske dokrtiner. Det som likevel kjennetegner Guds menighet er at den anerkjenner Bibelen som Guds Ord, tror på den treenige Gud (Fader, Sønn og Den Hellige Ånd) på inkarnasjonen (at Jesus var sant Gud, sant menneske uten synd), og rettferdiggjørelsen, ikke ved gjerninger, men av tro alene på Jesus Kristus som døde stedfortredende for oss, for våre synder, og stod opp igjen for oss, til evig liv.
Derfor kan for eksempel en lutheraner og en pinsevenn begge si de er kristne, selv om de har forskjellige dåpssyn.
Mye av forskjellene mellom ulike kirkesamfunn ligger også i tradisjoner som ikke er direkte tilknyttet til det sentrale i det kristne livssyn (skapelse, fall, forløsning, gjenskapelse), men til personer som hadde ulike kall og opplevelser av Den Hellige Ånd.

Gode, interne debatter bør høre med til den kristne tro for stadig å kunne vende tilbake til Skriften og forhindre vranglære.

I andre halvdel av dette radioprogrammet med Ravi Zacharias svarer han på nettopp dette spørsmålet vedrørende kristendommens troverdighet i forhold til de mange kirkesamfunn.

Klikk her for å laste ned programmet.

Evangeliet i vår tid

En av Norges største menigheter, Oslo Kristne Senter, holder for tiden lederkonferanse. Under tittelen "Menighet for en ny tid!" samles folk for å høre at "Guds menighet var aldri ment å være irrelevant, uforståelig og isolert, men den er kalt til å være lys og salt i sin verden!"

Hva mener de?
Hva menes med "Guds menighet var aldri ment å være irrelevant"? For de aller fleste i Norge i dag kan ikke evangeliet være noe som helst bortsett fra irrelevant. Det er kanskje ikke så rart, for Guds ord sier jo at "det er ikke én som søker Gud" (Rom. 3:11). Korset er jo en anstøt (Gal. 5:11) og en dårskap (1. Kor. 1:18) for ikke-troende.

Hva menes med "uforståelig"? Ingen snakket mer uforståelig enn det Jesus gjorde i sine lignelser. Hvorfor? Jesus sier: "Fordi dere er det gitt å få kjenne himlenes rikes hemmeligheter, men dem er det ikke gitt" (Matt. 13:11). Altså, Jesus gav budskapet til alle, men for de som ikke ville høre det forble det uforståelig, mens for menigheten er det gitt å kjenne evangeliet.

Hva menes med "isolert"? Her må vi ikke glemme de to regimenter, nemlig det åndelige og det verdslige. I det verdslige regiment er vi som kristne er i verden, men ikke av verden (Joh. 17). Her kan vi påvirke samfunnet i samfunn og politikk. Mens menigheten tilhører det åndelige regiment, som bare er for den troende. Ordet menighet, ecclesia, betyr jo samlingen av de troende og et sted for tilbedelse. Da får det ikke hjelpe om ikke-troende anser oss kristne som isolerte. Menigheten er jo ikke for dem!

Hva menes med "å være lys og salt i verden"? Hvis det betyr å ikke være uforståelig og isolert i den overnevnte betydning, da har saltet mistet sin kraft, og lyset blitt satt under en skjeppe. Vi som kristne er lys og salt i verden ved at vi forkynner evangeliet til alle folk, i tide og utide (2. Tim. 4:2).

Hvor er korset?
Videre på lederkonferansens infoside står det at "Årets gjestetalere representerer levende eksempler på at det er mulig å formidle 'urkristendommens' kraft og ånd, midt i en moderne verden i stadig forandring".
Hallo? "'Urkristendommens' kraft og ånd [med liten å]"? Hvor ble det av korset? Jesu liv, død og oppstandelse for våre synder! Visst er det mulig å formidle evangeliet. Det har vært mulig helt siden Pinsedag, da Den Hellige Ånd gav disiplene kraft til å være Jesu vitner.

"Deres menigheter står som forbilder for både gamle og nye menigheter i å kunne være 'Menighet for en ny tid'". Er det snakk om kristne menigheter? Samlingen av Guds folk til forkynnelse av Ordet, tilgivelse for synd, og forløsning med Gud i Jesus Kristus?

Stokker kortene
"Menigheten er 'sannhetens støtte og grunnvoll' (1. Tim. 3:15) og skal være forvaltere av de gode nyhetene, uansett hvilke omgivelser og i hvilken tid den befinner seg!"
La oss lese 1. Tim 3:15 i sammenheng!
I 1. Tim 3 rettleder Paulus angående de krav som må stilles til en tilsynsmann, 1-7, og til menighetstjenere, 8-15, og snakker tilslutt om gudsfryktens hemmelighet, 16.
Vers 15-16 sier:
"Men i fall jeg dryger, vil jeg at du skal vite hvordan en bør ferdes i Guds hus, som er den levende Guds menighet, sannhetens støtte og grunnvoll. Og det må alle bekjenne, stor er den gudsfryktens hemmelighet: Gud åpenbaret i kjød, rettferdiggjort i ånd, sett av engler, forkynt blant folkeslag, trodd i verden, opptatt i herlighet".

Her taler jo Paulus om hvordan vi skal ferdes i Guds hus (menigheten). Forstår jeg lederkonferansens mål rett så handler det om å være relevante og åpne slik at ikke-troende mennesker vil komme til menigheten. Men det er å stokke kortene! Menigheten er den kristne forsamling. Der skal vi som kristne bekjenne "stor er den gudsfryktens hemmelighet: Gud åpenbaret i kjød, rettferdiggjort i ånd, sett av engler, forkynt blant folkeslag, trodd i verden, opptatt i herlighet", med andre ord høre evangeliet!

Som kristne forkynner vi evengeliet i vår tid. "Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid" (Heb. 13:8). Som kristne må vi forkynne Jesus Kristus død og oppstanden for våre synder. Jeg håper at en menighet for en ny tid ikke betyr et nytt evangelium.

Rick Warrens bønn i forbindelse med Obamas innsettelse

Den meget populære og innflytelsesrike pastoren, Rick Warren, som var håndplukket av Barack Obama til å holde bønn i forbindelse med hans innsettelse som president, holdt en bønn som må sies å inneholde litt av hvert. (Video av bønnen kan sees nederst i artikkelen.)

Bønnens åpning
Warren åpner med å be til Gud allmektig, vår far, som har forårsaket eksistensen til alt vi kan se og alt vi ikke kan se.
Dette er i tråd med apostlenes første trosartikkel: ”Jeg tror på Gud Fader, den allmektige himmelens og jordens skaper”.
Deretter siterer Warren 5. Mosebok 6:4: ”Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én!”
Så legger han til at ”og du er den barmhjertige og nådige, og du er kjærlig i mot alle du har skapt”. Med dette gir han et vink til jødedom og islam.
Disse ordene er strategisk plassert med vilje av Rick Warren. Prøver han å være kompromitterende?

Guds kjærlighet
Han sier at Gud er kjærlig i mot alle Han har skapt, men han gir ikke noen kontekst for Guds kjærlighet.
Johannes 3:16-21 gir oss konteksten for Guds kjærlighet.
Guds vrede forblir på den som ikke tror på Jesus Kristus (v.18).
Dette er en borgerlig bønn holdt av en amerikansk pastor. Hva er den rette rollen for ham i denne situasjonen? Hvilket rike er det som betyr noe? Hvilket av de to regimenter (det verdslige eller det åndelige) er trumf? Warrens borgerskap i Guds rike må være mye viktigere enn hans amerikanske borgerskap.
Hittil har altså Rick Warren gitt et vink til jødedom og islam, og fortalt alle at de er elsket av Gud uten å gi noen kontekst for Guds kjærlighet.

Historisk president
I den neste delen av bønnen gir Warren takk til Gud for at USA nå har historiens første afroamerikanske president.
Det er uten tvil et stort historisk øyeblikk for Amerika, som for bare 150 år siden praktiserte rasebasert slaveri, å nå ha fått en afroamerikansk president. Det må vi alle kunne glede oss over. Det er et skritt i riktig retning.

Ingen omvendelse
Warren ber så om visdom og integritet, for presidenten og styresmaktene. Dette er passende ting å be om. Men det bør legges til at Warren burde bedt om omvendelse for Barack Obama, som hevder å være en kristen, men støtter mord på uskyldige barn ved abort. Han burde bedt om at Gud kunne få tak i ham og at han kunne forstå at menneskeliv ikke er noe som skal tas. Abort strider med Guds bud om å ikke slå i hjel, så vi vil be for omvendelse for ham også i denne saken.

Tilgivelse
”Hjelp oss, O, Herre, til å huske at vi er amerikanere”, sier Warren videre. Her glemmer han at han står på verdensscenen, og han gir slipp på en stor mulighet til å proklamere Riket.
Han ber om tilgivelse for når vi (amerikanerne) er selvfokuserte, når vi slåss mot hverandre, og når vi glemmer Deg (Gud).
Tilgivelse er definitivt en del av kristendommen, fordi vi proklamerer tilgivelse fra synd ved Jesus Kristus. Men Rick Warren proklamerer ikke omvendelse og tilgivelse fra synd vunnet for oss i Jesus Kristus. Han bare ber uten virkemiddel om tilgivelse for når vi gjør dårlige ting. Høres ut som han ber til en bestefar med karameller i lomma. Når vi har gjort noe galt så gråter vi litt også får vi en karamell som trøst. Warren ber om at Gud skal tilgi oss. Men tilgivelse fra Gud finnes ikke bortsett fra igjennom og på bekostning av Jesus Kristus.

Lov eller evangelium?
– Tilgi oss når vi svikter i å behandle våre medmennesker og hele verden med den respekt de fortjener. Alle oss, alle nasjoner, vil stå til rette overfor Gud, sier Warren.
Er det lov eller evangelium? Det er lov. Hvordan har det seg at kristne pastorer har glemt evangeliet? Hvis du hører denne bønnen, at du vil stå til rette overfor Gud en gang, da er ikke dette nødvendigvis gode nyheter. Det siste jeg ønsker er å stå overfor Gud og stå til ansvar for alt jeg har gjort. Hvis du leser dette og ransaker ditt liv i lys av de ti bud og så spør deg selv ”ønsker jeg virkelig stå overfor Gud, regnskapsføreren, som vil holde meg ansvarlig for alt jeg har gjort i livet mitt?”
Ønsker du det? Ikke jeg! Jeg har ikke nubbsjangs til å overleve noe slikt. Jeg trenger nåde. For hvis rettferdighet utøves på meg, så går jeg til helvete. Og det samme gjør du. Men så mange ser ut til å ha blitt loviske, og vi har glemt hva evangeliet er. Og Rick Warren er en kristen pastor.

Kodespråk
Rick Warren ber i navnet på ”han som har forandret livet mitt”. Dette er kodespråk. Hvorfor snakker han om ham som har forandret hans liv? Fordi for Rick Warren så handler alt om et forandret liv, når han burde tale om Han som ble korsfestet for våre synder.
Det har uten tvil vært mange mennesker opp igjennom historien som har hatt sine liv forvandret av Jesus, ingen tvil. Men ikke bare til det bedre. Tenk på alle de kristne martyrene, og de som lider under forfølgelse, fengsel, juling og tortur rundt om i verden i dag fordi de bekjenner at det ikke er noen annen frelser enn Jesus Kristus, som på korset betalte for våre synder, og at Han er vår tros opphavsmann og fullender. Deres liv har definitivt blitt forandret, men ikke til det bedre.
Det er også mange som har fått sine liv forandret av andre enn Jesus. Er det gyldig å be til et hvilket som helst navn som har forandret ens liv? Mange ber til Jehova, eller Allah, eller har åndelige opplevelser i mormonerkirken. Rick Warren ber til sin gud og andre til sine guder. Hvorfor dette kodespråket om et forandret liv? Det er fakta, ikke opplevelse, som teller. Jesus er den eneste Gud, og han ble menneske, levde døde og stod opp igjen i virkelig historie for våre synder.

Kom Warren til å nevne Jesus?
Men det store spørsmålet var om Rick Warren kom til å nevne Jesus. Men han er jo en kristen pastor som ber på den måten han vet hvordan. Det er derfor ikke noe sjokk at han nevner Jesus. Men han snakker en lang fotnote (hele bønnen) før han nevner Jesus. Og når han omsider nevner Jesus så kaller han Ham ”Jeshua, Isa, Jesús, Jesus”. Igjen et vink til jødedom og islam. Hvorfor kan han ikke som en kristen pastor be til Jesus, og ikke alt dette ”han som forandret livet mitt, Jeshua, Isa, Jesús” kodespråket, som kan forstås så forskjellig?

Den virkelige bønnen
Til slutt kommer den virkelige bønnen. Alt det andre han ba var sløsing med luft. Da disiplene kom til Jesus og spurte ham, ”Herre, lær oss å be”. Jesus sa, ”Slik skal dere da be: Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn. Komme ditt rike. Skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden. Gi oss i dag vårt daglige brød. Og forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere. Og led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde. For ditt er riket og makten og æren i evighet. Amen” (Matt 6:9-13).
Denne bønnen er virkelig en kristen bønn fordi Jesus gav den. Og ikke bare det, men den proklamerer syndenes tilgivelse. Dette var den beste delen av Rick Warrens bønn.

Kristen i bibelsk betydning

Fra 0:46 i denne videoen forklarer teolog Gordon Fee at kristentro i bibelsk betydning ikke er individuell.
Å være menneske betydde ikke å være et individ isolert fra andre før opplysningstiden. Det nye testamentet forstår derfor ikke individuell kristendom ("bli frelst og gå til himmelen").
Frelsens mål er å bli en del av Guds folk. Ikke å bli et individ så Gud kan befolke himmelen med så mange individer som mulig. Målet er å bli et folk som i sitt liv sammen reflekterer Guds karakter.

Hvordan er det da med alle kristne som bare sitter hjemme og ser på TV-predikanter? "Er de frelst?", spør Fee.
Man er ikke frelst før man må gnikke skuldre med folk som er annerledes enn deg. Homogene menigheter må være det verste som noen gang har hent. Det er ikke før du har fått en god dose hetrogenitet og du må finne ut at du må like folk som ikke er som deg, som gjør ting på en annen måte, spiser annerledes mat, og så elske dem, og oppleve nåde og glede i å gjøre det, at frelse har funnet sted! Da har Gud virket i deg. (Sammenlikn dette med vranglæren til Perry Noble.)
Det handler ikke om å få oss inn i himmelen, det handler om å komme dit sammen som et folk.
Denne tanken om at frelsen handler om meg og at jeg føler meg bra, er falsk. Frelsen handler om at vi blir et folk.

Alle bilder på frelse er korporative - familie, legeme, tempel. Og måltidet er stedet man feirer familien, og hva det betyr å ha tilhørighet.

(NB. Ved begynnelsen på denne videoen gir Gordon Fee en frelsesinnbydelse. Jeg er klar over at hans argument da senere i videoen vdr. TV-predikanter virker selvmotsigende.)

Drillo tror ikke på noen ting

Vår nye gamle landslagstrener, Egil "Drillo" Olsen, sier på Tabloid på TV2 i kveld - Jeg tror ikke på Gud. Jeg tror ikke på noen ting.
Like etter sier han at han tror på mennesket. Han kunne tydeligvis klargjøre hva de "noen ting" han ikke tror på er for noe.

Merkelig hvor ofte folk som hevder å ikke ha en tro sier de tror på mennesket. Nettopp det er jo en tro, og en del av et humanistisk livssyn.

Drillo innrømmet overfor programlederen at troen på mennesket blir svekket i lys av krigen i Gaza.
Men sier at folk flest er gode, og at livet er tilfeldig.
Han sier videre at han forholder seg til fakta og vitenskap.

Som om tro på Gud ikke har med fakta og vitenskap å gjøre. En teist (Gudstroende) forholder seg til den samme virkeligheten som ateister (ikke-gudstroende). Spørsmålene handler om hvilket livssyn som best forklarer virkeligheten. Humanismen har ikke enerett på fakta og vitenskap. Og med et utgangspunkt i at livet oppstod tilfeldig, så kan ikke forklaringen av virkeligheten fra humanistens side være annet enn tilfeldig.
Da er det tilfeldig at Drillo er vår nye landslagstrener. Det er tilfeldig at jeg skriver denne kommentaren. Det er tilfeldig at det er krig i Gaza.
Alt er tilfeldig.

Men dersom alt er tilfeldig, da har ingenting noen virkelig betydning, og Drillos uttalelse at de fleste mennesker er gode er meningsløs.

Troen på Gud gir mening
Ser man derimot at Gud eksisterer, som virkeligheten og samvittigheten tilsier, så ikke bare gir det livet mening, men mening har en kilde, nemlig Gud.

Troen på Gud er ikke blind og innholdsløs. Det er tro på det som stemmer best med virkeligheten. Troen har et objekt, Gud, og underbyggende bevis i virkeligheten (skaperverket) og samvittigheten (medvitenheten - som anklager oss når vi gjør med viten mot det vi vet er best).

Troen på mennesket, derimot, basert på tilfeldigheter, er en blind og innholdsløs tro, som ikke forholder seg til fakta og som dermed er nødt for, ut i fra humanistisk vitenskap, å finne opp forklaringer som gir tomme og meningsløse svar.

Jeg håper Drillo klarer å lede landslaget til seier. Jeg håper han også vil revurdere sin ateistiske tro.

Er helvete Guds plan?

Liberale teologer avviser helvete, men også en del kristne stiller spørsmål ved det. Dersom Gud skapte universet perfekt, hva skjedde? Har Hans plan falt sammen?

Ravi Zacharias svarer på det spørsmålet i dette opptaket fra Universitetet i Florida.
Det nevnte opptaket ligger på RZIMs hjemmeside.
For direkte link klikk her.

Innvendinger mot Jesu oppstandelse besvares

I denne avhandlingen gjør jeg rede for og besvarer aktuelle innvendinger mot troverdigheten i budskapet om Jesu oppstandelse.

Last ned avhandlingen her (høyreklikk på linken og velg "lagre fil som...").

Publikasjonen kan fritt kopieres, distribueres og siteres som kilde.

Guds kjærlighetsbrev til deg

I denne videoen refereres det til skriftsteder som forteller oss hvor mye vi er elsket av Gud.

2. Kor 5:17-19
Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt. Men alt dette er av Gud, han som forlikte oss med seg selv ved Kristus og gav oss forlikelsens tjeneste. Det var Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser og la ned i oss ordet om forlikelsen.

1. Joh 4:10
I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.

Joh. 1:12-13
Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. De er ikke født av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud.