Negativ eller nidkjær? - En personlig bemerkning

Noen ganger blir jeg stilt spørsmål som i utgangspunktet virker lett å svare kjapt på. Men av og til stopper jeg opp selv ved disse spørsmålene noe tid. Et slikt spørsmål fikk jeg for kort tid siden. Det kom som en bemerkning til blant annet kommentarene mine på denne nettsiden. Spørsmålet var: ”Hvorfor er du så opptatt av å finne feil hos andre?” Det er klart jeg kunne gitt et enkelt svar på dette. Men det lå noe mer i dette spørsmålet enn bare å forsvare mine påstander. Spørsmålet var rettet mot meg personlig, på min holdning og oppførsel.

Jeg er av den oppfattning at man skal kunne stå på og begrunne sin tro, livssyn og meninger. Men dette bør ikke gå utover å kunne ha et godt forhold til mennesker av andre oppfatninger, og ha gode relasjoner med dem. Hvis dette ikke er mulig har evangeliet blitt fullstendig misforstått. Min tro på Jesus som verdens frelser skal ikke gjøre at jeg oppfattes som mørkemann. Hvorfor skulle jeg som representerer verdens beste og viktigste budskap bruke den fordømmende? Spørsmålet som ble stilt meg fikk meg til å evaluere hvordan jeg er i mot andre, og hvorfor jeg handler og sier det jeg gjør.

Etter å ha tenkt på dette, har jeg kommet fram til en begrunnelse som peker på to ting: kristen tro og samfunnet. Jeg som kristen tror det som Bibelen sier er til det beste for oss: At Gud er skaper og herre over universet, og vi er skap av Ham i Hans bilde til å leve med Ham innenfor Hans gode grenser. Samfunnet i dag går på akkord med denne sannhet. Og i mangel på gudstro faller grunnlaget for etikk og moral. For hvis ikke det finnes en absolutt autoritet (Gud) som er kjærlig og som har skapt oss med evnen til å elske, hvor har da medmenneskeligheten sitt opphav?
Med det nevnte som bakteppe, håper jeg at en bro er dannet for forståelsen av hva jeg videre skal si.

Når jeg skal omtale eller kommentere noe eller noen, ønsker jeg alltid å legge vekt på det positive. Jeg opplever det som viktig at vi skal være ”varmhjertet mot hverandre i broderkjærlighet! Kappes om å hedre hverandre!” (Romerne 12:10). Men når jeg i lys av troen på Gud, Han som elsker oss og som sendte sin Sønn Jesus til soning for våre synder (1. Johannes 4:10), ser en verden som er i forråtnelse og mennesker som lever uten håp, så er det ikke for ingenting at jeg sender ut et rop om at folk må vende om til Gud! Det er ikke for å være negativ at jeg ut i fra Guds Ord påpeker feil i samfunnet. Jeg er full av feil jeg også. Om jeg har kommet et stykke på vei i hellighet, så takker jeg Gud for det. Det er bare av nåde. Nei, når jeg påpeker feil så er det av nidkjærhet. Jeg ønsker så gjerne at andre mennesker skal kunne ta del i det samme som meg, og at samfunnet skal bygges på- og legge til rette for dette - det herligste og viktigste av alt: Livet med Jesus!

Om dette ikke kan oppfattes som positivt, hvem er det da som bør oppfattes som opptatt av å finne feil hos andre, meg eller du som spør meg?