Kjønnsskiftepress- overgrep mot barn og unge

Kommentar av Dr. Norvald Yri. Publisert med tillatelse.

For noen dager siden var det en kongress i Oslo. Verdens største kongress om kjønnsskifte, arangert av F64 transsseksuell. Jeg hørte en norsk psykolog i in NRK som skulle være med på kongressen og tale. Han kunne fortelle at de bastante begrepene mann og kvinne kom fra religioner i Midtøsten, og ble tvunget inn i Norge for tusen år siden med sverd og blod. Tenk det!! Kongressen siktet inn på barn og unge for å hjelpe dem å skifte kjønn, om de føler for det. Og dette med klare kjønnsroller som kom inn i Norge med "sverd og blod" er problematisk, det må gjøres noe mer med dette!!. De skal nemlig nå intensivere hjelpen til barn og unge som går og tenker og føler på at de egentlig skulle være et annet kjønn. Nå skal de få mer hormonhjelp til det ene eller det andre. Jo da, kjønnsskifteteknikken står til disposisjon.

Aftenposten kan 24 juni 09 fortelle at unge som har fått avskåret kjønnslemmet på kjønnsskifteklinikken på Rikshospitalet i Oslo angrer på det som ble gjort. De følte seg presset til å la seg kastrere. Jenter får fjernet livmoren. Nå får vi høre at unge angrer på dette. Det er sorg hos unge som oppdager at de ikke kan få egne biologiske barn, for eksempel. Hvor går grensen i overgrep mot barn og unge?

Min konklusjon at det er krefter og bevegelser i Norge og utover i verden som driver målrettet overgrep mot barn og unge når det gjelder deres kjønnsidentitet. Og ut fra det som ble sagt på NRK ligger det også til grunn forakt for det klassiske stabile kjønnsmønster etter skaperordningen. Ja, det ble uttalt at det kjønnsrollemønster vi har i Norge i dag stammer fra en religiøsitet fra Midtøsten som kom hit med sverd og blod.

Hva er dette for noe? Barn og unge kjenner vanligvis dragning både til det kvinnelige og det mannlige. Det er ikke unormalt. Men profetene for kjønnsskifte, trasseksualisme må vokte seg så de ikke gjør vold på unge mennesker i utvikling. Likestillingsministeren Anniken Huitfeldt var med på kongressen til F64 trassseksuell i Oslo. Hun er ofte ute med pekefingeren og advarer eller kommer med direktiver (til tider langt utover det hun har noe med som minister). Hva vil hun si og gjøre i disse groteske tilfeller?

Og profetene som kjemper for surrogat-sex med samme kjønn må også vokte seg. For det ligger i sakens natur etter skaperordningen at det mannlige og kvinnlige forholder seg til hverandre når det gjelder samliv og familieliv. Både naturen og Guds åpenbaring lærer oss at mann og kvinne er grunnleggende i alle samfunn.

Satans apostler

Satans apostler er ikke abortlegene eller menneskehandlerne, men er for det meste ordinerte prester. Tusener av de som fyller våre postmoderne talerstoler er ikke lenger opptatt av å presentere den kristne tros fundamenter, men har vendt seg bort fra Sannheten og har tatt hensyn til myter. Istedenfor å påpeke syndens uhyrlighet og vise dens evige konsekvenser, minimaliserer de den ved å erklære at synd kun er uvitenhet eller fravær av det gode.
Istedenfor å advare sine påhørere om å ”flykte fra den kommende vreden”, gjør de Gud til en løgner ved å erklære at Han er for kjærlig og nådefull til å sende noen av Sine egne skapninger til evig pine. Istedenfor å erklære at ”uten blodsutgytelse er det ingen ettergivelse”, holder de bare Kristus opp som det største Eksempelet og anmoder sine påhørere til å ”følge i Hans fotspor”. Om dem må det sies, ”Da de ikke kjente Guds rettferdighet, men søkte å grunnlegge sin egen rettferdighet, gav de seg ikke inn under Guds rettferdighet” (Romerne 10:3).

Deres budskap kan høres veldig sannsynlig og deres mål kan synes veldig prisverdig, men vi leser om dem – ”For disse er falske apostler, svikefulle arbeidere, som skaper seg om til Kristi apostler. Og det er ikke noe å undre seg over, for Satan selv skaper seg jo om til en lysets engel! Da er det ikke noe stort [ikke noe å undres over] om også hans tjenere omskaper seg til rettferdighets tjenere. Men for dem skal enden svare til deres gjerninger (2. Korinterne 11:13-15).

I tillegg til det faktum at hundrevis av menigheter i dag er uten en leder som trofast forkynner hele Guds ord og presenterer Hans frelsesvei, må vi også i tillegg erkjenne det faktum at det er svært usannsynlig at flertallet av menneskene i disse menighetene vil lære Sannheten på egenhånd.

–A. W. Pink (1886 – 1952)
Sitater fra talen ”Another Gospel”. Ordene i kursiv er mine oppdateringer.

Kilder:
"Another Gospel"

Extreme Theology

Sitat: Ravi Zacharias om det ondes problem

"La oss til å begynne med huske at alle verdensoppfatninger - ikke bare den kristne - må gi en forklaring eller et svar på spørsmålet om ondskap og lidelse. Enten beviser ondskapen kategorisk at Gud ikke eksisterer, slik ateisten påstår, eller så er det onde "ikke fullstendig ondt", som panteisten hevder, eller så forklares ondskapen med det kristne synet på Gud og hans hensikt med skaperverket. Kort sagt er det ikke et problem som er spesielt for kristendommen. Det er ikke nok at utfordreren bare stiller spørsmålet. Problemet med det onde krever et svar av oss alle, uansett hvilket trossystem vi holder oss til".

-Ravi Zacharias, Jesus blant andre guder, s. 109.

Har vitenskapen begravd Gud?

Hør debatten mellom Richard Dawkins og John Lennox over temaet "Har vitenskapen begravd Gud?", avholdt på Oxford University Museum, 21. oktober 2008.
Klikk her for mp3.
Dette er den tredje av deres debatter sammen. Den første er her, den andre er her.

Bibeltime - Lukas 16

Oppslag i Bibelselskapets NT05, bibelen.no .
Mine kommentarer er ut i fra Norsk Bibel 88.

Inndeling:
1) 1-13: Den uærlige forvalteren.
2) 14-16: Loven og Guds rike.
3) 18: Skilsmisse og gjengifte.
4) 19-30: Den rike mann og Lasarus.

Tilhørere: Disiplene og fariseere (v. 14).

1) Den uærlige forvalteren
V. 2-3: Forvalteren mister jobben. Han forsøker å gjøre seg til lags med sin mesters skyldnere.
V. 8a: Herren roser ham. Dette kan bety: (1) Han jobbet uten å ta sin egen provisjon. (2) Han skaffet sin herre penger raskt fra skyldnere som ellers ville slite med å klare avdragene. (3) Herren så at forvalteren var i stand til å klare seg selv.
Poenget er at forvalteren hadde evne til å se sitt økonomiske behov etter sin avgang og brukte så sin økonomiske ekspertise til å gjøre seg til lags med de som skyldte hans herres skyldnere. På den måten mistet ikke forvalteren dem som sine personlige kunder.
V. 8b-13: Jesus underviser ut i fra lignelsen i v. 8a og kommer med både sammenligning og kontrast. Disiplene må ikke, lik som forvalteren, bruke pengene sine uærlig (urettferdig), men som forvalteren, forberede sin fremtid.
Verdens barn er flinkere til å ta vare på deres verdslige tilfredshet enn de troende er til å ta vare på det som tilhører det evige.
V. 9: Vær sjenerøs med bruken av penger, selv mot ikke-troende.
Urettferdig mammon = (1) Urettferdig tilskaffet ved å bruke andre. (2) Urettferdig bruk av penger til selvtilfredsstillelse og egne ting istedenfor å hjelpe andre og se til at de har det bra. (3) Den korrupte innflytelse rikdom ofte fører til.
Når pengene svikter vil den urettferdige se hvor de kom fra og så se givernes tro.
V. 11: ”Samle skatter” = åndelig forvalter og ansvar i Guds rike, og tilslutt lønn i himmelen (12:33, 18:22, Matt. 6:19-21, 24).
V. 12: ”Det som hører andre til” = trofasthet i forhold til jordiske eiendeler og rikdom som Gud har gitt dem. ”Egen eiendom” = samle skater (v. 11).
V. 13: Man kan ikke tjene både Gud og penger. Det er et enten/eller valg. Penger kan bli til en avgud. Man tjener Gud istedenfor penger ved å bruke ens resurser til tjeneste for andre og arbeider for Guds rike.

2) Loven og Guds rike
V. 14-16: Fariseerne som først knurret mot ham (15:2), spotter (gjør ham til latter) nå.
V. 15: Rettferdige i menneskers øyne er menneskelige oppnåelser som gjøres uten å gi Gud ære.
V. 16: Loven og profetene = Den gamle pakt. Den gjaldt inntil Johannes (døperen). Disse så frem til Messias’ rike (Guds rike). Johannes’ tjeneste og det Messianske riket overlapper.
Alle trenger seg inn i (Guds rike) med makt = utøvelse av troen innebærer en slags hellig ”maktbruk” imot en selv i form av omvendelse og selvfornektelse. Kan også bety at ”alle blir presset til å gå inn i det”. Guds rike var kommet nær ved Jesus, enten man vet det eller ikke, vil det eller ikke.
V. 17: ”Men” indikerer at Jesus ønsker å rette opp en mulig misforståelse av v. 16a, og viser at Det gamle testamentets moralske lov fortsatt er gyldig som Guds ord siden de reflekterer Guds person, karakter og vesen, og han skal aldri forgå.
Jesus gir sine ord den samme permanente autoritet i 21:33 (Jesus er Gud).
Evangeliet om Jesus opphever ikke Det gamle testamentet, men oppfyller det, i det Jesu liv og tjeneste, sammen med hans tolkning av skriftene fullfører og tydeliggjør Guds hensikt og mening i hele Det gamle testamentet. (Se Matt. 5:17-18).

3) Skilsmisse og gjengifte
V. 18: Ingen unntak nevnes her eller i Markus. Men Matteus legger til ”av noen annen grunn enn hor” (Matt. 5:32, 19:9) og Paulus tillater skilsmisse i tilfeller der en troende forlates av en ikke-troende partner (1. Kor. 7:15).

4) Den rike mann og Lasarus
V. 19-20: Jesus fortsetter på temaet om pengers fristelse til å bli avgudsdyrkelse og den urettferdige bruk til egen tilfredsstillelse, og glemselen av de fattige som trenger hjelp.
V. 21: Lasarus ønsket å mette seg med smulene fra den rikes bord, men det står ingenting om at han noen gang fikk noe.
Hundene som slikket sårene hans var ikke snille husdyr, men farlige og skitne gatehunder.
V. 22: Den fattige fikk ingen begravelse i kontrast til den rike som ble begravet. Den fattige ble båret av englene til Abrahams skjød, i motsetning til den rike som gikk til dødsriket (Hades).
Abrahams skjød = fellesskapet med de andre troende i himmelen, særlig Abraham, Guds utvalgte stamfar for de troende.
Dødsriket (Hades) = et pinens sted, et sted for de onde, de døde, ”helvete”.
Det er et uforenelig svelg mellom himmelen og helvete.
Den rike mannen så Abraham langt borte. Det ser ut til at de vantro som er døde har noe kjennskap til velsignelsene til de troende i himmelen. Selv om dette er en lignelse der det er uklart hvor langt vi kan kjenne detaljene, fortelles det likevel tydelig at rett etter døden vil både troende og ikke-troende være bevisst sine evige liv, enten i lidelse eller i velsignelse.
V. 24: Den nådeløse ber om nåde, men får det ikke fordi tiden hans er forbi.
”Send Lasarus” viser at han visste hvem Lasarus var og hvem han trodde på, men ignorerte det. (Dette er det eneste stedet i Bibelen der det står om kommunikasjon mellom de i himmelen og de i helvete. Vi kan derfor ikke trekke endelige lærdommer ut av det.)
V. 25: Den rike mannen kalles ”sønn”. Han var som jøde fysisk sett et barn av Abraham. Man han var ikke en av Abrahams sanne etterkommere, fordi han manglet Abrahams tro. Abrahams sanne barn er de som tror på Jesus (Joh. 8: 39-40, Rom. 2:28-29, 9:6-8).
V. 25: Viser også en av nøkkelemnene i Lukas evangeliet, nemlig den store reverseringen som finner sted i verden der de første blir de siste og de siste blir de første, de stolte fornedres og de ydmyke opphøyes. Lukas legger stor vekt på Guds kjærlighet til fattige, til utstøtte, syndere, kvinner, Samaritanere og hedninger.
V. 26: Skjebnen til de døde er ikke mulig å gjøre om.
V. 30: Uvillighet til å omvende seg og å nekte å tro på evangeliet er ikke først og fremst grunnet mangel på bevis. Det skyldes et forherdet hjerte.
Den rike manns brødre kunne fortsatt levd uomvendt selv om de skulle se Lasarus. En omvendelse måttet inkludere en bruk av deres rikdommer til å ta seg av de som er nødlidende og fattige som Lasarus.
Moses og profetene vitner alle om Jesus som den sanne Messias (24:27). Hvis de ikke hører på Moses og profetene, som taler om Messias, så vil de heller ikke være overbevist om Messias selv om en død står opp.
---
Det finnes utallige bevis for at Jesus stod opp fra de døde. Ingen forklaring er mer holdbar enn øyenvitneberetningene i skriftene i Det nye testamentet. Jesus levde, døde og oppstod etter skriftene (Det gamle testamentet). Det som gjør at folk ikke tror er ikke mangel på bevis, men undertrykkelse av dem (Rom. 1:18) og et forherdet hjerte.

Merknader:
- Både lignelsen om den uærlige forvalteren og beretningen om den rike mann og Lasarus tar for seg bruk av penger. Dette hører til den naturlige åpenbaring og Guds alminnelige nåde. Å følge de moralske lovene i Det gamle testamentet til behag for Gud, som påpekes i delene om loven og Guds rike og verset om skilsmisse i dette kapittelet.
- Jesus er oppfyllelsen av den gamle pakt. Dette hører til den spesielle åpenbaring og Guds spesifikke nåde. Uten tro på Jesus hjelper det ikke hvor god man er, for man handler for andre til ære for seg selv. Ens egne handlinger er utilstrekkelige fordi de søker forfengelighet (rettferdighet i egne øyne). Kun Jesus (Guds Sønns) død og oppstandelse har gjort oss rettferdige for Gud ved tro. Gode gjerninger for andre til ære for Jesus er et tegn på takknemlighet til ham.

Anvendelse:
Lukas 16 lærer oss at:
- Alle pengene ”våre” er vår herres penger. Vi må ikke bruke pengene våre uærlig (urettferdig), men forberede vår fremtid.
- Dette innebærer at vi er sjenerøse med pengene våre, selv mot ikke-troende.
- Vi må ikke skaffe oss penger på urettferdig vis eller ved å misbruke andre.
- En urettferdig bruk av penger går til selvtilfredsstillelse og egne ting istedenfor å hjelpe andre og se til at de har det bra.
- Den korrupte innflytelse rikdom har fører ofte fører til avgudsdyrkelse.
- Når pengene til de ikke-troende vi hjelper svikter vil de se vår tro.
- Man tjener Gud istedenfor penger ved å bruke ens resurser til tjeneste for andre og arbeider for Guds rike. Da samler man skatter i himmelen.
- Guds rike kom med Messias (Jesus).
- Det gamle testamentets moralske lov fortsatt er gyldig som Guds ord siden de reflekterer Guds person, karakter og vesen, og han skal aldri forgå.
- Evangeliet om Jesus opphever ikke Det gamle testamentet, men oppfyller det.
- Man skal ikke skille seg fra sin ektefelle.
- Det er et uforenelig svelg mellom himmelen og helvete.
- Skjebnen til de døde er ikke mulig å gjøre om.
- Abrahams sanne barn er de som tror på Jesus.
- Uvillighet til å omvende seg og å nekte å tro på evangeliet er ikke først og fremst grunnet mangel på bevis. Det skyldes et forherdet hjerte.