Bibeltime - Lukas 16

Oppslag i Bibelselskapets NT05, bibelen.no .
Mine kommentarer er ut i fra Norsk Bibel 88.

Inndeling:
1) 1-13: Den uærlige forvalteren.
2) 14-16: Loven og Guds rike.
3) 18: Skilsmisse og gjengifte.
4) 19-30: Den rike mann og Lasarus.

Tilhørere: Disiplene og fariseere (v. 14).

1) Den uærlige forvalteren
V. 2-3: Forvalteren mister jobben. Han forsøker å gjøre seg til lags med sin mesters skyldnere.
V. 8a: Herren roser ham. Dette kan bety: (1) Han jobbet uten å ta sin egen provisjon. (2) Han skaffet sin herre penger raskt fra skyldnere som ellers ville slite med å klare avdragene. (3) Herren så at forvalteren var i stand til å klare seg selv.
Poenget er at forvalteren hadde evne til å se sitt økonomiske behov etter sin avgang og brukte så sin økonomiske ekspertise til å gjøre seg til lags med de som skyldte hans herres skyldnere. På den måten mistet ikke forvalteren dem som sine personlige kunder.
V. 8b-13: Jesus underviser ut i fra lignelsen i v. 8a og kommer med både sammenligning og kontrast. Disiplene må ikke, lik som forvalteren, bruke pengene sine uærlig (urettferdig), men som forvalteren, forberede sin fremtid.
Verdens barn er flinkere til å ta vare på deres verdslige tilfredshet enn de troende er til å ta vare på det som tilhører det evige.
V. 9: Vær sjenerøs med bruken av penger, selv mot ikke-troende.
Urettferdig mammon = (1) Urettferdig tilskaffet ved å bruke andre. (2) Urettferdig bruk av penger til selvtilfredsstillelse og egne ting istedenfor å hjelpe andre og se til at de har det bra. (3) Den korrupte innflytelse rikdom ofte fører til.
Når pengene svikter vil den urettferdige se hvor de kom fra og så se givernes tro.
V. 11: ”Samle skatter” = åndelig forvalter og ansvar i Guds rike, og tilslutt lønn i himmelen (12:33, 18:22, Matt. 6:19-21, 24).
V. 12: ”Det som hører andre til” = trofasthet i forhold til jordiske eiendeler og rikdom som Gud har gitt dem. ”Egen eiendom” = samle skater (v. 11).
V. 13: Man kan ikke tjene både Gud og penger. Det er et enten/eller valg. Penger kan bli til en avgud. Man tjener Gud istedenfor penger ved å bruke ens resurser til tjeneste for andre og arbeider for Guds rike.

2) Loven og Guds rike
V. 14-16: Fariseerne som først knurret mot ham (15:2), spotter (gjør ham til latter) nå.
V. 15: Rettferdige i menneskers øyne er menneskelige oppnåelser som gjøres uten å gi Gud ære.
V. 16: Loven og profetene = Den gamle pakt. Den gjaldt inntil Johannes (døperen). Disse så frem til Messias’ rike (Guds rike). Johannes’ tjeneste og det Messianske riket overlapper.
Alle trenger seg inn i (Guds rike) med makt = utøvelse av troen innebærer en slags hellig ”maktbruk” imot en selv i form av omvendelse og selvfornektelse. Kan også bety at ”alle blir presset til å gå inn i det”. Guds rike var kommet nær ved Jesus, enten man vet det eller ikke, vil det eller ikke.
V. 17: ”Men” indikerer at Jesus ønsker å rette opp en mulig misforståelse av v. 16a, og viser at Det gamle testamentets moralske lov fortsatt er gyldig som Guds ord siden de reflekterer Guds person, karakter og vesen, og han skal aldri forgå.
Jesus gir sine ord den samme permanente autoritet i 21:33 (Jesus er Gud).
Evangeliet om Jesus opphever ikke Det gamle testamentet, men oppfyller det, i det Jesu liv og tjeneste, sammen med hans tolkning av skriftene fullfører og tydeliggjør Guds hensikt og mening i hele Det gamle testamentet. (Se Matt. 5:17-18).

3) Skilsmisse og gjengifte
V. 18: Ingen unntak nevnes her eller i Markus. Men Matteus legger til ”av noen annen grunn enn hor” (Matt. 5:32, 19:9) og Paulus tillater skilsmisse i tilfeller der en troende forlates av en ikke-troende partner (1. Kor. 7:15).

4) Den rike mann og Lasarus
V. 19-20: Jesus fortsetter på temaet om pengers fristelse til å bli avgudsdyrkelse og den urettferdige bruk til egen tilfredsstillelse, og glemselen av de fattige som trenger hjelp.
V. 21: Lasarus ønsket å mette seg med smulene fra den rikes bord, men det står ingenting om at han noen gang fikk noe.
Hundene som slikket sårene hans var ikke snille husdyr, men farlige og skitne gatehunder.
V. 22: Den fattige fikk ingen begravelse i kontrast til den rike som ble begravet. Den fattige ble båret av englene til Abrahams skjød, i motsetning til den rike som gikk til dødsriket (Hades).
Abrahams skjød = fellesskapet med de andre troende i himmelen, særlig Abraham, Guds utvalgte stamfar for de troende.
Dødsriket (Hades) = et pinens sted, et sted for de onde, de døde, ”helvete”.
Det er et uforenelig svelg mellom himmelen og helvete.
Den rike mannen så Abraham langt borte. Det ser ut til at de vantro som er døde har noe kjennskap til velsignelsene til de troende i himmelen. Selv om dette er en lignelse der det er uklart hvor langt vi kan kjenne detaljene, fortelles det likevel tydelig at rett etter døden vil både troende og ikke-troende være bevisst sine evige liv, enten i lidelse eller i velsignelse.
V. 24: Den nådeløse ber om nåde, men får det ikke fordi tiden hans er forbi.
”Send Lasarus” viser at han visste hvem Lasarus var og hvem han trodde på, men ignorerte det. (Dette er det eneste stedet i Bibelen der det står om kommunikasjon mellom de i himmelen og de i helvete. Vi kan derfor ikke trekke endelige lærdommer ut av det.)
V. 25: Den rike mannen kalles ”sønn”. Han var som jøde fysisk sett et barn av Abraham. Man han var ikke en av Abrahams sanne etterkommere, fordi han manglet Abrahams tro. Abrahams sanne barn er de som tror på Jesus (Joh. 8: 39-40, Rom. 2:28-29, 9:6-8).
V. 25: Viser også en av nøkkelemnene i Lukas evangeliet, nemlig den store reverseringen som finner sted i verden der de første blir de siste og de siste blir de første, de stolte fornedres og de ydmyke opphøyes. Lukas legger stor vekt på Guds kjærlighet til fattige, til utstøtte, syndere, kvinner, Samaritanere og hedninger.
V. 26: Skjebnen til de døde er ikke mulig å gjøre om.
V. 30: Uvillighet til å omvende seg og å nekte å tro på evangeliet er ikke først og fremst grunnet mangel på bevis. Det skyldes et forherdet hjerte.
Den rike manns brødre kunne fortsatt levd uomvendt selv om de skulle se Lasarus. En omvendelse måttet inkludere en bruk av deres rikdommer til å ta seg av de som er nødlidende og fattige som Lasarus.
Moses og profetene vitner alle om Jesus som den sanne Messias (24:27). Hvis de ikke hører på Moses og profetene, som taler om Messias, så vil de heller ikke være overbevist om Messias selv om en død står opp.
---
Det finnes utallige bevis for at Jesus stod opp fra de døde. Ingen forklaring er mer holdbar enn øyenvitneberetningene i skriftene i Det nye testamentet. Jesus levde, døde og oppstod etter skriftene (Det gamle testamentet). Det som gjør at folk ikke tror er ikke mangel på bevis, men undertrykkelse av dem (Rom. 1:18) og et forherdet hjerte.

Merknader:
- Både lignelsen om den uærlige forvalteren og beretningen om den rike mann og Lasarus tar for seg bruk av penger. Dette hører til den naturlige åpenbaring og Guds alminnelige nåde. Å følge de moralske lovene i Det gamle testamentet til behag for Gud, som påpekes i delene om loven og Guds rike og verset om skilsmisse i dette kapittelet.
- Jesus er oppfyllelsen av den gamle pakt. Dette hører til den spesielle åpenbaring og Guds spesifikke nåde. Uten tro på Jesus hjelper det ikke hvor god man er, for man handler for andre til ære for seg selv. Ens egne handlinger er utilstrekkelige fordi de søker forfengelighet (rettferdighet i egne øyne). Kun Jesus (Guds Sønns) død og oppstandelse har gjort oss rettferdige for Gud ved tro. Gode gjerninger for andre til ære for Jesus er et tegn på takknemlighet til ham.

Anvendelse:
Lukas 16 lærer oss at:
- Alle pengene ”våre” er vår herres penger. Vi må ikke bruke pengene våre uærlig (urettferdig), men forberede vår fremtid.
- Dette innebærer at vi er sjenerøse med pengene våre, selv mot ikke-troende.
- Vi må ikke skaffe oss penger på urettferdig vis eller ved å misbruke andre.
- En urettferdig bruk av penger går til selvtilfredsstillelse og egne ting istedenfor å hjelpe andre og se til at de har det bra.
- Den korrupte innflytelse rikdom har fører ofte fører til avgudsdyrkelse.
- Når pengene til de ikke-troende vi hjelper svikter vil de se vår tro.
- Man tjener Gud istedenfor penger ved å bruke ens resurser til tjeneste for andre og arbeider for Guds rike. Da samler man skatter i himmelen.
- Guds rike kom med Messias (Jesus).
- Det gamle testamentets moralske lov fortsatt er gyldig som Guds ord siden de reflekterer Guds person, karakter og vesen, og han skal aldri forgå.
- Evangeliet om Jesus opphever ikke Det gamle testamentet, men oppfyller det.
- Man skal ikke skille seg fra sin ektefelle.
- Det er et uforenelig svelg mellom himmelen og helvete.
- Skjebnen til de døde er ikke mulig å gjøre om.
- Abrahams sanne barn er de som tror på Jesus.
- Uvillighet til å omvende seg og å nekte å tro på evangeliet er ikke først og fremst grunnet mangel på bevis. Det skyldes et forherdet hjerte.