Bibeltime - Lukas 15

Oppslag i Bibelselskapets NT05, bibelen.no .
Mine kommentarer er ut i fra Norsk Bibel 88.

Inndeling:
1) 1-2: Bakgrunnen for lignelsene.
2) 3-7: Lignelsen om sauen som ble gjenfunnet.
3) 8-10: Lignelsen om sølvpengen som ble gjenfunnet.
4) 11-32: Lignelsen om den fortapte sønn.

Tilhørere: Fariseere og skriftlærde (v. 2), og tollere og syndere (v. 1).

1) Bakgrunn for lignelsene:
Fariseerne og de skriftlærde knurret imot Jesus fordi han holdt seg nær syndere og tollere. Fariseerne og de skriftlærde mente at Jesu ville bli smittet av dem. Jesus hadde helbredet den spedalske (5:13), ikke blitt smittet av ham. Nå ville Jesus føre tollerne og synderne til omvendelse og tilgivelse av synd – med andre ord gjøre dem rene – ikke de gjøre ham uren.
Jesus forteller så lignelsene som alle tre er rettet mot fariseerne og de skriftlærde.

2) Lignelsen om sauen som ble gjenfunnet:
V. 5: Sauen er for svak til å gå tilbake i egen styrke. På samme måte er det med de som er utenfor Guds rike, de klarer ikke å bli frelst i egen kraft. Jesus må frelse dem.
V. 6: Fariseerne og de skriftlærde burde glede seg over at Guds rike nå har kommet til de tapte får.
V. 7: Jesus setter glede i himmelen i kontrast til fariseerne og de skriftlærdes knurring (v. 2).
”Rettferdige som ikke trenger omvendelse” = ironi. Lukas og Apostlenes gjerninger emfiserer det universelle behovet for omvendelse (3:3) og menneskehetens ondskap (11:13, Rom. 3:10-20 [det finnes ikke én rettferdig]). Jesus sier med andre ord: ”De som tror de er rettferdige og ikke har noe behov for omvendelse”.

3) Lignelsen om sølvpengen som ble gjenfunnet:
V. 8-10: Kvinnen som har mistet mynten leter til hun finner den igjen og inviterer til feiring.

4) Lignelsen om sølvpengen som ble gjenfunnet:
V. 12: Det at den yngste sønnen her ber om sin del av arven var det samme som å ønske faren død! Den yngstes del er 1/3 av arven (5. Mos. 21:17).
V. 13: ”Samlet sammen alt” = Vekslet det inn i kontanter.
V. 17-18: Han ser at sin synd ikke bare er imot sin far, men imot Gud.
V. 20: Faren speider etter gutten. Han løp ham i møte, enda løping brøt med atferdskonvensjonene på den tiden.
V. 21: Ved å bryte av sønnens tale viser faren at han allerede har tilgitt ham.
V. 22: Han blir ønsket tilbake som fullverdig familiemedlem.
V. 24: Sønnen var regnet som død, eller antatt død.
V. 25: Den bortkomne sønnen representerer tollerne og synderne, den hjemmeværende representerer fariseerne og de skriftlærde.
V. 28: Den hjemmeværede sønnen var harm – som fariseerne og de skriftlærde i v. 2.
Farens nåde strakk seg til sin yngste sønn. Den eldste sønnen var selvrettferdig (v. 29). Han kaller ikke den yngre sin bror (v. 30).
V. 31: Faren kaller den eldste sønnen ”sønn”. Han elsker ham fortsatt.
På samme måte elsker Jesus fortsatt fariseerne og de skriftlærde og vil at de skal omvende seg og ta imot de gode nyhetene om Guds rike som har kommet nær ved ham.

Merknader:
I lignelsen om sauen som ble gjenfunnet er det sauen som har forvillet seg og hyrden som finner den og bærer den utslitte sauen tilbake.
I lignelsen om sølvpengen som ble gjenfunnet er det kvinnen som har mistet en mynt, men gjør alt hun kan for å finne den.
I lignelsen om den fortapte sønn er det sønnen som ønsket faren død (v. 12) og senere ”kom til seg selv” (v. 17), og faren ventet på ham.
I to tilfeller er det altså Gud som søker til han finner den tapte, og i ett tilfelle er den tapte som søker Gud som tar ham imot. Ut i fra dette kan vi se at både den Calvinistiske lære (om at frelsen er forutbestemt) og den Arminianistiske frelsesoppfattelsen (om at frelsen er et kall vi velger å ta stilling til) begge er mulige. (Det er derfor både Calvinister og Arminianister kaller hverandre brødre i Kristus, selv om de altså er uenige i hvordan frelsen ”mekanisk sett” oppstår.)

Anvendelse:
Lukas 15 lærer oss at:
- Jesus ønsker at alle skal få komme til omvendelse og komme til ham og få sine synder tilgitt.
- Mennesker kan ikke frelse seg selv, men Jesus søker å frelse de som er borte i fra ham og legge dem til i hans flokk.
- Gud søker etter alle mennesker fordi alle er verdifulle for ham.
- Gud ønsker at selv de som har vendt ham ryggen og ønsker ham død (det vil si alle mennesker) skal kunne vende hjem til ham. Han ønsker alle velkommen hjem som fullverdige familiemedlemmer.
- Egenrettferdige står Gud imot, men han gjør alt han kan for å gjøre dem ydmyke slik at de omvender seg og kan glede seg over hans kjærlighet.