Siv Jensens utspill om ”snikislamisering”

I etterkant av hijab-saken i politiet har Fremskrittspartiets formann, Siv Jensen, talt veldig tydelig om det hun betrakter som snikinnføring av islam i Norge. Hun trekker frem to sitater fra muslimske jenter som hun sier hun blir rystet av:
”Å si nei til hijab i politiet hadde ingenting med integrering å gjøre. Det var et forsøk på å gjøre alle like”.
”Dette er et tilbakeskritt for religionsfriheten”.

- Det er ikke det, sier Jensen.

(Klikk her for å se video av et utdrag av Siv Jensens tale.)

Svak begrunnelse
Selv om jeg er enig med Jensen at et nei til bruk av hijab i politiet ikke nekter religionsfriheten, så er det hennes begrunnelse jeg stiller spørsmål ved.
Hun sier:
- Vi har religionsfrihet i dette landet. Folk skal få tro på akkurat hva de vil. Men det betyr ikke at det norske samfunn, det offisielle Norge, det uniformerte Norge skal legge forholdene så mye til rette for ens egen religiøse tro at det går utover folks rettsoppfatning.

Er det ”norske samfunn, det offisielle Norge, det uniformerte Norge” absolutt sann og uforanderlig? Tydeligvis ikke, for ellers hadde ikke snikislamiseringen utgjort en trussel for samfunnet. Men siden det norske samfunnet ikke er absolutt sann og uforanderlig så kan heller ikke Jensens begrunnelse være legitim i seg selv. Det må andre, og bakenforliggende årsaker til.

Kristentro og religionsfrihet
Det norske samfunnet er bygget opp etter vår statsreligion, som nedfelt i grunnloven i §2 sier: ”Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme”. Dette står rett under ”Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse”.
Så vi ser en tydelig sammenheng mellom den kristne tro og beskyttelsen av fri religionsøvelse. I dette ligger det også at alle folk er troende. Alle tror på noe. Ja, man kan få tro akkurat det man vil. Men hvorvidt noens tro er fornuftig eller ei avgjøres av hva troen begrunnes med. Dette gjelder også for den kristne tro.
I Norge har vi valgt den kristne tro som grunnleggende for vårt samfunn, samt mange mennesker bekjenner seg som kristne.
Det er dog svært interessant at det nettopp er i kristne land man har fri religionsøvelse. I islamske land er alle andre religioner forbudt. I kommunistiske land er det svært stor forfølgelse av kristne. I buddhistiske land, som Myanmar, det samme.
Det er altså noe ved det kristne budskap, at det skal ut til alle (Matt. 28:18-20), som gjør at det gis rom i samfunnet for annerledes troende. De som tilber falske guder skal ikke holdes kollektivt utenfor ved makt, men få lov til å ha mulighet til å bli påvirket av kristne (riktigere sagt, påvirket av Den Hellige Ånd til omvendelse og tilgivelse fra synd i tro Jesus Kristus, ved menighetens virke).

Sekularisering
Vedrørende snikislamiseringen sier Siv Jensen videre: ”Virkeligheten er at man nå er i ferd med å tillate en form for snikislamisering av dette samfunnet og det må vi sette en stopper for.
Kravene kommer, og de kommer i tur og rekkefølge. Halal må til fengsler... Vi skal ikke godta krav om egne fridager av religiøs karakter. Vi skal ikke godta at enkelte skoler i Oslo nå har separert gymundervisning og svømmeundervisning av hensyn til kjønn. Vi skal ikke godta det, for det er ikke integrering. Det er å snu det hele på hodet. Det er å tillate at enkeltgrupperinger, minoriteter, får lov til å bestemme hvordan samfunnsutviklingen i Norge skal være”.
Dessverre heter det nå at Norge har en ”kristen kulturarv” i forlengelsen av at samfunnet har blitt sekularisert og religiøse idéer, institusjoner og tolkninger har mistet sin sosiale betydning. Jensens utspill om snikislamisering kan derfor i muslimske ører høres stigmatiserende, nærmest fascistisk ut. ”Norge for nordmenn!” Nå er det absolutt ikke slik Jensen mener det. At islam er en trussel på dagens norske samfunn er riktig. Likevel kunne og burde saken blitt håndtert med hjemmel i den kristne tro som tillater avgudsdyrkere å leve side om side med seg, og kristendommen som Norge har som statsreligion og som legger grunnlaget for folks rettsoppfatning.

Selvmotsigende argumentasjon
Siv Jensen avslutter sin tale med å si:
”La meg bare gjenta: Hvis Fremskrittspartiet får lov til å fornye Norge, så er det norsk lov, norske regler og norsk styresett som skal ligge til grunn for alt det vi gjør, og vi kommer ikke til å tillate særkrav fra noen enkeltgrupperinger i dette samfunnet”.
”Norske regler og norsk styresett”, hva er det uten den kristne tro? ”Ingen særkrav fra enkeltgrupperinger”. Gjelder det homofile også? Og hva med kristne i det ”kristne” Norge? Med disse begrunnelsene uten de bakenforliggende (religiøse) faktorene kaster Siv Jensen barnet ut med badevannet, eller sager av greinen hun sitter på, eller bruk hvilken som helst illustrasjon på motsigelse du vil.