Den kristne tro - mer enn trygghet i bagasjen

Programmet ”Åpen himmel” på NRK hadde søndag 07. februar besøk av artistene Knut Anders Sørum og Benedicte Swendgaard der målet i følge programleder, Jathushiga Briget Rajah, var å komme frem til hvordan man kan ha en gudstro på scenen.

Sørum er kristen og Swendgaard er buddhist. For en mulighet til å formidle evangeliet! Men, å, som den ble misbrukt.
Det sies at ”den kristne troen gir [Sørum] en ekstra trygghet på scenen”.
- Det er en ekstra trygghet jeg har, som ikke nødvendigvis jeg sier andre ikke har, men for meg er det en viktig trygghet å ha i bagasjen, sier Sørum.
Er virkelig troen kun en trygghet å ha i bagasjen, Sørum? Ligger troen der som en varseltrekant du kan sette frem i tilfelle du punkterer eller får motorstans? Er ikke troen heller motoren som er drivkraften?

Noen elementer av korrekthet kommer frem, som at den kristne tro ikke er en religion som tynger en, men en tro som er oppløftende. Men det gis ingen begrunnelse for hvorfor den ikke tynger, men løfter opp.
Det som burde kommet frem her er at det er fordi Jesus har fullført frelsesverket for oss ved sin død og oppstandelse, fordi vi ikke kan rettferdiggjøre oss selv for Gud, det er det som gjør den kristne tro oppløftende. Det er ikke et sett med prinsipper og bud å følge for å være god nok, men en erkjennelse av å ha brutt Guds lov og omvendelse fra synd i tro til Jesus som har tatt på seg straffen for vår synd til frelse.

Trine Rein kommer med en helt vanlig (men grunnleggende feil) forståelse av hvordan troen virker, nemlig at det gir større overskudd til å gjøre det en prøver å få til, om å ha tro på seg selv (selvtillit), og bruke talentet man har fått til noe viktig for andre.
Nei, kristentroen handler ikke om overskudd og selvtillit og å gjøre noe viktig. Det handler om hvem Jesus er og hva han har gjort, og troen på han vil omdefinere vår falske forståelse av virkeligheten til en riktig oppfatning slik at alt vi gjør er til hans ære.

Swendgaard snakker om hvordan troen er noe å lene seg på og tenke på hvis man blir veldig stressa og usikker.
Sørum sier seg bare enig i at tro er en trygg base å lene seg på når ting blir vanskelig.
- Hva er det som gjør det så trygt? spør Rajah.
- Det er troen som man kan lene seg på sår ting blir vanskelig, sier Sørum.

Deretter fortsetter programmet i en synkretistisk tone og man får inntrykk av at det ikke spiller noen rolle hva man tror på, det gir den samme tryggheten likevel.
Swendgaard meddeler hvordan å jobbe med sinnet i meditasjon gjør at man fungerer bedre i hverdagen, uansett situasjon.
- Hvor kommer den tryggheten fra for din del da, Knut Anders? spør Rajah.
- Det er vanskelig å forklare, svarer han. – Men det handler om Jesus, da. Jeg kan be til ham også kommer den roen. Den er i ham. Det er vanskelig å forklare egentlig, svarer Sørum.
Jeg gir meg over den inkompetanse som besitter mange kristne i dag. Det er slett ikke vanskelig å forklare hvor tryggheten kommer fra. Det er jo evangeliet! Tryggheten kommer ikke fra troen på noe upersonlig og uforklarlig, men troen på en virkelig person, Jesus, Guds Sønn, som i faktisk tid og rom oppfylte alt som ble profetert om ham og som døde og oppstod for oss til syndenes tilgivelse for hver den som tror (setter sin tillit til) Jesus.

Swendgaard får så mye tid til å forklare hva buddhismen er for noe og hvilken praktisk betydning den har.
Sørum blir spurt hva i hans tro som minner om meditasjon.
Han svarer at det er bønn, men at det er annerledes likevel fordi det handler om et vennskapsforhold med Jesus som han har med seg.
Swendgaard forteller videre hvordan hovedprinsippene i kristendom og buddhisme i bunn og grunn er de samme. Nestekjærlighet og medfølelse.
- Ja, nestekjærlighet er mye av hovedbudskapet, sier Sørum. Forskjellen er vel at jeg tror på en person som er en gud, mens du tror på en person som er filosof, stemmer det? spør han Swendgaard, som nikker bekreftende.
For en anledning til å påpeke hvor feil buddhismen er. Nestekjærlighet eksisterer ikke i buddhisme! Det er karma. Du bøter i livet du nå lever på feil i tidligere liv. Man kan ikke kritisere eller prise en annens oppførsel fordi de er under karma. Dessuten eksisterer vi jo i virkeligheten ikke fordi alt materielt kun er en illusjon som vi må frigjøre oss fra i meditasjon.
For en anledning til å komme med det sanne evangeliet om Jesus, Guds Sønn, som i virkeligheten kom materielt til vår jord og viste oss sin kjærlighet til oss ved å frivillig bli gjort til synd for oss på korset, brøt syndens straff – døden – og vant seier over døden og stod opp igjen til evig liv for hver den som tror. Kun den kristne tro kan gjøre rede for hva nestekjærlighet virkelig er.

På spørsmål om tilbedelse sier Sørum at det er noe av det vanskeligste.
Er det vanskelig å tilbe den ene, sanne Gud, som skapte oss, frelste oss og tar bolig i oss ved Den Hellige Ånd? Nei! Det er den naturligste ting i verden for en kristen!

Det ble et program som fikk frem subjektive sider ved tro, men dessverre ingen evangelisk sannhetsformidling.
En misbrukt anledning til å formidle evangeliet og motsi vanntro i en av de beste sendetidene. Hadde det enda blitt gjort et forsøk på å forklare troverdigheten i kristendommen og frelsen i Jesus så hadde det vært bra. ”Troen er noe man kan lene seg på når ting blir vanskelig” holder ikke!