Norge - et kristent land

Helt siden den grusomme terroraksjonen i Norge har landet vist sin sanne, kristne identitet.
Påfølgende søndag etter tragedien var alle kirker fulle til siste benkerad med kongehuset og statsministeren i fremsete. Under andre omstendigheter ville det ikke kunne kalles annet enn en vekkelse.

Vi er et land i sorg over det som har hendt. Oppfordring til å elske hverandre har vært det toneangivende reaskjonsmønsteret, og ikke ønske om hevn. Hendelsene rører alle, uansett politisk ståsted og religiøs overbevisning. Blomster, fakler, stillhet og omsorg trøster oss alle. Nasjonalsangen synges spontant og unisont, og det andre verset har særlig relevans.

Norge er i sannhet et kristent land. Det ville falle på sin egen urimelighet dersom det skulle påstås at kristendommen var skylden til denne tragiske hendelsen. Da ville det vært feil av kongen og statsministeren og delta i minnegudstjenesten i Oslo domkirke.

Vi reagerer negativt til terroren ikke fordi vi ikke liker det, men fordi det er galt i seg selv. Det er ikke galt fordi flertallet mener det er galt, men fordi det er galt uansett, når som helst og hvor som helst, uansett hva folk tror. Det er absolutt galt.

Fordi det er noe absolutt galt så betyr det at det også må finnes noe absolutt godt. Dersom det finnes noe absolutt galt og noe absolutt godt så må det også være en lov som gjør oss i stand til å skjelne forskjellen mellom det gale og det gode.
Dersom det finnes en lov så må det også finnes en lovgiver.
En lovgiver kan kun være personlig, fordi naturen i seg selv har ingen vilje. I følge det kristne livssyn er denne lovgiveren Gud som er personlig. Han er absolutt god og loven han har gitt fremhever bare hvordan det onde er i motsetning til ham og hvordan det gode gjenspeiler ham.

Kan man være god uten å tro på Gud? Klart man kan det! Alle kan vise nestekjærlighet og gjøre gode gjerninger. Alle kan kalle dette "det gode i mennesker". Men det gode i mennesker kan ikke forklare hvorfor terror er galt i seg selv. Det kan i beste fall da sies at terror er noe man ikke liker, noe samfunnet er enige om er galt, noe som er til hinder for menneskets utvikling, osv. Hvis det er noe man ikke liker så er det kun ens subjektive oppfatning som er like rett eller gal som en annens subjektive oppfatning. Hvis det er galt kun fordi samfunnet sier det så er det i teorien mulig å ha samfunn som sier det er helt greit, det er ikke galt i seg selv, kun i det gitte samfunnet. Hvis det er til hinder for menneskets utvikling så er det basert på en teori om at mennesket skal utvikle seg på en naturlig bestemt måte. Men naturen har ingen vilje og kan utvikle terrorister så vel som andre skapninger. Naturen går bare sin gang og vi kan ikke stille spørsmål til den og forvente å finne svar. Kun hvis Gud finnes har man et absolutt holdepunkt for hvorfor terror er galt i seg selv. Det er galt fordi det strider mot Guds natur. Det er galt fordi det strider imot det gode som mennesker vet finnes fordi Gud har skapt mennesker i sitt bilde. Det er galt fordi det strider imot Guds lov som sier du ikke skal drepe. Det er galt i seg selv kun hvis Gud finnes.
Man kan altså være god uten å tro på Gud, men godhet kan ikke eksistere uten Gud.

Derfor når vi legger ned blomster og viser kjærlighet og omsorg så er det fordi vi vet at det gode finnes og at det som har skjedd er absolutt galt. Vi vet dette fordi Gud finnes, selv om noen av oss ikke skulle tro på ham. Gud må finnes for at godhet skal finnes, på samme måte som luft må finnes for å kunne puste. Å si at man kan være god uten å tro på Gud er nesten som å si at man kan puste uten å tro på luft. Man kan kjenne godhet uten å kjenne Gud, litt på samme måte som at man kan se lyset uten å se solen. Når et menneske velger det gode, så velger han/hun Gud, enten vedkommende vet det eller ikke. Og når vedkommende lever i kjærlighet så lever han/hun i Gud, enten vedkommende vet det eller ikke.

Om man ikke tror på Gud, men gjør det gode så er det fordi man låner kristne prinsipper. Kun i det kristne livssyn finner man svaret på hvordan vi bør oppføre oss og hvorfor. Godhet finnes kun fordi Gud finnes. Kun det kristne livssynet fremstiller det onde som absolutt imot Guds natur, imot menneskets opprinnelige tilstand, og derfor absolutt galt i seg selv uansett egen eller flertallets mening.

Men hvis man kan være god uten å tro på Gud, hvorfor tro på Gud?
Fordi det er sant. Det er den eneste ærlige grunnen til å tro noe som helst. For det andre fordi Gud fortjener det. Gud eksisterer ikke på grunn av oss, vi eksisterer på grunn av ham. For det tredje for vår egen skyld. Vi trenger en personlig tro og relasjon med Gud, ikke bare moralsk kunnskap.

Kun det kristne livssyn fremstiller det onde som beseiret. Det onde skyldes menneskers opprør mot Gud (som kalles synd). Jesus, Guds sønn, har gått i døden i vårt sted og stått opp igjen fra de døde til evig liv for hver den som ser at de ikke er gode i seg selv, men legger sin tillit til ham som var den eneste som ble urettferdig dømt til døden for våre synder og stod opp igjen til evig liv. Hvis det ikke er et liv etter døden så er livet meningsløst og man kan komme vekk med en hvilken som helst ugjerning, inkludert terror. Kun hvis det kristne livssyn er sant finnes det en Gud som dømmer rettferdig, og det rettferdige er at vi alle fortjener å dø, bortsett fra Jesus som døde i vårt sted. Derfor kan vi kun av nåde bli reddet fra Guds dom og evig separasjon fra ham som er god. En nåde som er tilgjengelig for alle fordi den beror ikke på hva vi har gjort, men på hva Jesus gjorde for oss. Denne nåden får vi i troen på Jesus. Gud vil ta et endelig oppgjør med det onde, men han venter fordi han vil ikke gjøre ende på oss, men gi oss anledningen til å komme til tro på ham.

Norge viser i disse tider at vi er en kristen nasjon. Promoteringen av en banneordbok som oppfordrer til å bryte Guds lov og misbruke hans navn ble overskygget av et brudd på en annen lov Gud har gitt oss at vi ikke skal drepe. De små syndene vi gjør hver dag ble lagt til side over en gal manns grufulle ugjærninger. Hvor meget mer skulle ikke vi ville forkaste våre synder i tro på Jesus som døde i vårt sted og tok alle våre synder på seg? Det beste i oss vises nå, og det kun fordi den kristne Gud finnes.

Norge er et kristen land. Kongen, statsministeren og folket viser det. Gud velsigne landet vårt, og la oss gi våre liv til Jesus.