Satans apostler

Satans apostler er ikke abortlegene eller menneskehandlerne, men er for det meste ordinerte prester. Tusener av de som fyller våre postmoderne talerstoler er ikke lenger opptatt av å presentere den kristne tros fundamenter, men har vendt seg bort fra Sannheten og har tatt hensyn til myter. Istedenfor å påpeke syndens uhyrlighet og vise dens evige konsekvenser, minimaliserer de den ved å erklære at synd kun er uvitenhet eller fravær av det gode.
Istedenfor å advare sine påhørere om å ”flykte fra den kommende vreden”, gjør de Gud til en løgner ved å erklære at Han er for kjærlig og nådefull til å sende noen av Sine egne skapninger til evig pine. Istedenfor å erklære at ”uten blodsutgytelse er det ingen ettergivelse”, holder de bare Kristus opp som det største Eksempelet og anmoder sine påhørere til å ”følge i Hans fotspor”. Om dem må det sies, ”Da de ikke kjente Guds rettferdighet, men søkte å grunnlegge sin egen rettferdighet, gav de seg ikke inn under Guds rettferdighet” (Romerne 10:3).

Deres budskap kan høres veldig sannsynlig og deres mål kan synes veldig prisverdig, men vi leser om dem – ”For disse er falske apostler, svikefulle arbeidere, som skaper seg om til Kristi apostler. Og det er ikke noe å undre seg over, for Satan selv skaper seg jo om til en lysets engel! Da er det ikke noe stort [ikke noe å undres over] om også hans tjenere omskaper seg til rettferdighets tjenere. Men for dem skal enden svare til deres gjerninger (2. Korinterne 11:13-15).

I tillegg til det faktum at hundrevis av menigheter i dag er uten en leder som trofast forkynner hele Guds ord og presenterer Hans frelsesvei, må vi også i tillegg erkjenne det faktum at det er svært usannsynlig at flertallet av menneskene i disse menighetene vil lære Sannheten på egenhånd.

–A. W. Pink (1886 – 1952)
Sitater fra talen ”Another Gospel”. Ordene i kursiv er mine oppdateringer.

Kilder:
"Another Gospel"

Extreme Theology