Adams død og Jesu oppstandelse

Det kristne livssyn lærer at kristne skal gjenoppstå på grunn av Jesu oppstandelse, ved Jesu gjenkomst. "Kristus er førstegrøden. Deretter skal de som hører Kristus til, bli gjort levende ved hans komme" (1. Kor. 15:23).

To familieoverhoder
Det er kontraster mellom Adams synd og Jesus (den siste Adams) lydighet.
Adams synd gjør oss alle til syndere i vår natur. Mens Jesu offer (hans død på korset) gjorde det mulig for vår synd å bli tilregnet ham (Jesaja 53:6), og hans fullkomne liv gjorde det mulig for de som tror på ham å bli rettferdiggjort for Gud (2. Kor. 5:21).
Paulus argumenterer at det er to "hoder" for to typer menneskeheter: Adam og Kristus.
Alle mennesker er under enten den ene eller den andre, og handlingene fra ens "hode" avgjør ens stilling for Gud.

Synd og rettferdiggjørelse
Paulus insisterer på at folk ble "gjort til" syndere igjennom Adams ulydighet, på samme måte som de virkelig ble "gjort rettferdige" igjennom Kristi lydighet.
Å være rettferdiggjort betyr ikke å være moralsk perfekt, men å bli erklært uskyldig, frifunnet på alle punkter, i den himmelske dommen. Igjennom Kristi lydige handling ble mennesker virkelig rettferdiggjort. Men "rettferdiggjørelse" i seg selv er en rettslig (juridisk), ikke moralsk, betegnelse i denne sammenhengen.

Den første og den siste Adam
Adam var førstegrøden til død, den første i historien til å bli idømt dødsstraff (1. Mos. 3:19). Han viste at alle i hans slekt (alle mennesker) også skal dø. Paulus kaller Jesus den "siste Adam" (1. Kor. 15:45), fordi menneskers forhold til Adam er det eneste som fjernt ligner på kristnes forhold til Kristus.
Likevel snakker Paulus for det meste om de to begrepene i kontrast til hverandre. Den eneste likheten han tar frem mellom dem er at begge var hoder over menneskeheten som hvis handlinger hadde vidtfavnende konsekvenser for de under dem. Denne likheten er fundamentet for kontrastene han videre påpeker:

1) Virkningen av Adams synd er universal. Kristi lydighet og offer har kun virkning for de som tror (og "mottar" - Rom. 5:17).
2)Kristi handling er i seg selv uendelig mye bedre enn Adams handling, det samme er resultatene av dem. Adams ulydighet fant stad mens mennesker var moralsk "nøytrale". Det gjorde dem onde og medførte både fysisk død og åndelig atskillelse fra Gud for hvert menneske som slekter på ham. På den annen side forekom Kristi lydige liv og uselviske offer mens mennesker var moralsk onde og gjør oss moralsk "gode" (Rom. 5:16).
3) Kristus selv er uendelig mye bedre enn Adam var, selv før det første menneske falt, fordi mens Adam mottok livet som en gave fra Gud, har Kristus kraften og autoriteten til å skape sin nye menneskehet (1. Kor. 15:45).

Den første Adam - en historisk person
Denne sammenligningen mellom Adam og Kristus er vesentlig for Paulus' argumentasjon og hans teologi vedrørende oppstandelsen generelt. Dette krever at både Adam og Jesus Kristus var historiske personer som begge har en form for overhode over menneskeheten, og som hvis handlinger hadde omfattende konsekvenser for de under dem.
Det krever, mer spesifikt, at Adam virkelig er stamfar for alle mennesker, og at hans synd virkelig har forårsaket innføringen av død og menneskers atskillelse fra Gud, samt at Jesus Kristus er en historisk person, og at hans lydige liv for Gud og hans offerdød forliker med Gud og betaler syndegjelden som ingen andre kunne.

Noen vil si at det ikke er nødvendig at Adam var en virkelig historisk person. Men dette krever i så fall at syndighet og moral var en del av menneskehetens opprinnelige tilstand.
Men hele poenget er at synd og død trengte seg inn i menneskehistorien da Adam var ulydig mot Gud. Dette er grunnen til hvorfor Kristi lydighet og offerdød var nødvendig for å velte synden og dødens herredømme.
Dersom Jesus må være en historisk person, så må Adam også være det. Historisiteten til personen Jesus og hans offer betyr at vi vil bli fri fra synd og død i oppstandelsen. Men uten Adams historisitet, vet vi ikke hvorfor verden var under synden og dødens herredømme i første omgang. Dersom død alltid hadde vært en del ut av skaperverket, en del ut av det Gud kalte "overmåte godt" (1. Mos. 1:31), da er det ikke mulig for døden å kalles den "siste fiende" (1. Kor. 15:26).

Fundamentet for evangeliet
1. Mosebok er fundamentet for evangeliet. Uten 1. Mosebok sitter vi igjen uten en forklaring for opprinnelsen for alt Kristus kom for å redde.
Når vi feirer påske, feirer vi begynnelsen på det vi kan kalle en "ny menneskehet" i Kristus. Men dersom vår syndighet ikke kommer av å være under et syndig familieoverhode, den første Adam, da kan vi ikke bli gjort rettferdige under det nye overhode for menneskeheten, den siste Adam, Jesus Kristus. Logisk sett står de sammen, slik Paulus var klar over.

Kilde